Rødme

 

 

En appelsin som en januarkveld forflyttes fra kinn til kinn, i et fødselsdagsselskap i en rustrød mursteinsgård, oppgang D, fjerde etasje. Ute faller snøen virvlende, over mannshøye brøytekanter. Håret er sprayet for siste gang og jeg har på meg sølvkjedet som er lånt av mamma og den nye hvite blusen som er kjøpt for anledningen.  To lag, hendene på ryggen og det er Jonas jeg skal gi appelsinen til. Lille, søte Jonas som alle jentene er så forelsket i.  Jonas med det lange, blonde håret, de snille brune øynene og ikke minst den nøttebrune huden. Det er bare noe med Jonas. Han er ikke som de andre guttene, han er ikke så høy på seg selv, er ikke den beste i fotball og er mye lavere enn de andre guttene. Likevel er han den gutten som alle jentene liker.  Det som gjør så vondt er at du vet at det aldri kan bli dere to. Han ville vært sammen med en jente med fregner, oppstoppernese med gigantiske nesebor, som bare er sky og alvorlig hele tiden. Han ville heller vært sammen med en av de pene hestejentene som Lisa eller Helene.

Han snur seg mot henne med frukten fastholdt mellom skulderen og haken. Uten at hun greier å hindre det, stiger blodet opp i ansiktet og blir mer og mer rødt. Selvsagt begynner Lisa og Helene og hestegjengen å le og fotballguttene lager plystrelyder.

Skakk og skeiv av å holde på appelsinen fast mot skulderen i halsgropen, skotter hun inn i de nydelige brune øynene hans, så lukker hun øynene og legger sitt røde kinn mot hans. Hun holder på å miste frukten, men så er han der, tett inntil. Følelsen av berøringen av kinnet hans, mykt som en barnerumpe og akkurat passe varmt.  Begge åpner øynene og blikkene treffer hverandre og ansiktene er bare et par centimeter unna hverandre. Varsomt og forsiktig blir appelsinen hennes hake til hans, fra hennes hud til hans, fra hennes spinkle kropp, til hans maskuline kropp.

Halsgropen, frukten, halsgropen.

Det er bare det øyeblikket, ikke mer.

Over og ut.

Kristian

Dette er en tekst som er i stor grad tatt fra teksten Rødme som er laget av Espen Haavardsholm. Jeg har skrevet fra jentens synsvinkel istedenfor gutten.